Enten du sliter med din egen mentale helse eller jobber på arenaen for folkehelsebevissthet, kan du være nysgjerrig på schizofrenibevissthet. Mens mange vet at schizofreni eksisterer, er det få som helt forstår hva sykdommen innebærer. I motsetning til hva mange tror, er ikke personer med schizofreni gale, og er svært lydhøre for terapi og medisiner. La oss ta en titt på hva schizofreni er, så vel som de forskjellige typene schizofreni som for tiden anerkjennes av psykisk helsepersonell.

Et av hovedmålene med schizofrenibevissthet er å utdanne publikum om hva schizofreni er. Enkelt sagt er det en psykisk helsesykdom som påvirker en persons tanker og måten de takler stressfaktorer i livet. Schizofreni betyr ikke at en person er gal, har en splittet personlighet eller har flere personligheter. Det finnes mange forskjellige typer schizofreni. Noen opplever mange symptomer på sykdommen, mens andre bare opplever noen få. Omtrent én av 100 mennesker vil oppleve schizofreni på et tidspunkt i livet. Sykdommen blir normalt uttalt mellom slutten av tenårene og tidlig voksen alder. Mange mennesker går gjennom overgangen fra å bo hjemme til universitetet, eller fra universitetet til arbeidsplassen, på denne tiden, og schizofrenisymptomer tilskrives noen ganger livsstress. Dette kan være farlig, da det kan føre til at en person går i måneder eller år uten å få den psykiske helsehjelpen de trenger for å bli frisk.

​

Paranoid schizofreni er den vanligste formen for sykdommen. Det kan utvikle seg litt senere i livet enn andre former for schizofreni. Folk som har denne formen for sykdommen ser eller hører ofte ting som ikke er der, og kan tro at noen er ute etter å få dem. Denne troen kan gjøre det vanskelig å forstå at et psykisk helseproblem oppstår, og kan føre til at personen nøler med å søke hjelp. Noen mennesker med paranoid schizofreni har også tale- og bevegelsesproblemer.

​

Katatonisk schizofreni er den sjeldneste formen av sykdommen. Personer som har denne formen for schizofreni kan bytte frem og tilbake mellom raske, intense bevegelser og perioder med nesten helt stille. De kan også etterligne andres bevegelses- og talemønstre.

​

Uorganisert schizofreni innebærer korte perioder med hallusinasjoner. Ofte viser folk som har denne formen for schizofreni upassende reaksjoner på sosiale situasjoner, som å le når noe trist skjer. Uorganisert schizofreni kan føre til at folk sliter med å snakke tydelig, og kan forårsake endringer i toneleie og/eller væremåte.

​

For personer som viser symptomer på schizofreni, men som ikke passer inn i noen spesifikk kategori, er det en medisinsk diagnose uspesifisert schizofreni. Personer som passer inn i denne kategorien kan bare vise noen få symptomer eller kan vise symptomer som samsvarer med flere forskjellige kategorier.

​

Det første trinnet i å øke bevisstheten om schizofreni i folkehelsen er å utdanne publikum om sykdommen. Schizofreni er ikke noe å frykte – det er svært behandlingsbart. Folk som har schizofreni og får den hjelpen de trenger, kan fortsette å leve vellykkede, produktive liv.