top of page

'Emily Barker' RIP

På midtsommerdagen 1998, som fortalt i boken min, satt jeg og tigget utenfor Jenners varehus i Prince's Street Edinburgh. Jeg hadde vært på gaten der i flere måneder og tigget penger til mat, noen øl om kvelden og et par ganger overnatting. For å forstå hvordan jeg kom til å være der, må du lese boken min.

Jeg hadde lagt merke til at noen fine damer hadde kommet for å gi meg penger og kom til avgjørelsen om at neste gang en gjorde det og jeg likte utseendet til henne ville jeg reise meg og invitere henne på kaffe. Klart nok en gjorde det, og det var damen  som etter eget valg er Emily Barker i min bok.

Omtrent 1 av 100 personer har paranoid schizofreni og hva vet du om alle damene jeg kunne invitere på kaffe som kom for å gi meg penger. Jeg inviterte en som som meg hadde sykdommen. Jeg kunne egentlig ikke se det på den tiden bare når jeg ser tilbake. En psykiater sa at vi hadde folie  à deux som er når to personers vrangforestillinger smelter sammen. Emily er den eneste kvinnen jeg noen gang har bodd sammen med, og sammen med hundene hennes Jessie og Molly og katten Eryngo var det det nærmeste jeg kom til å ha en familie så forlovet at jeg i tiåret 1994-2004 jobbet med psykiatere!

 

Kjære Emily  tok sitt eget liv i 2015, forstår jeg ved å ta en overdose av det samme antipsykotiske stoffet jeg går på. RIP Emily, aldri glemt, høyt elsket. Med kjærlighet til barna sine.

Emily Barker RIP with friends

Emily dro sammen med vennene mine Lorraine og Marek, og begge hadde også psykiske helseutfordringer. Jeg tok bildet i Club Rich UK Bedford. Jeg tror damen med ryggen til kameraet er Maureen hvis tidligere partner også var på en mental helsereise. Folk sa til innehaveren Matt Thomas (RIP) at han burde ha på seg en hvit frakk siden så mange av kundene hans var psykiatriske pasienter!

Emilys anmeldelse av boken min

 

Looking for Prince Charles's Dog and Other Stories eller One Summer I Thought I Was A Dog er en selvbiografisk beretning som er både underholdende og avslørende. Det vekker en merkelig følelse av bevissthet og innsikt i en sykdom som dessverre mange ikke har vært i stand til å takle. Forfatterens mot mens han sliter med å forstå hva som skjer med ham, gjør denne boken til en verdifull, overbevisende lesning for oss alle - Emily Barker (RIP).

bottom of page